En liten vits i disse kalde tider:)

[Skavold]

Eller klassikeren om de to som jobbet på sykehuset, og møttes i gangen:

Ali: "Så, hvilken avdeling do jobba på?"
Mustafa: "Jai jobba på poleklinikken."
Ali: "Ah, heldig do, jai bara vara på ronken!"

---

Eller de som møttes på gata en vinterdag:

Ahmed: "Hai hai, do holder koken ser jai!"
Muhammad: "Nai! Jai bara ha henda i lomma!"

[Andreas N1194]

Muahahaha!

Da hiver jeg innpå en i samme gata:

En pakistaner kommer inn på en offentlig urinal i Oslo for første gang, og rykker forskrekket på nesa over lukta der inne, og sier "oi, har lokta det vondt!" Nordmannen som står og tisser ser dette og svarer "det lukter vondt fordi det lukter do her" og smiler litt. Pakistanereren blir forferdet, og sier "hva, mai nai!"

[Kenster N800]

Hva står Audi for?

After use, destroy immediatly

[EdHunter N815]

Presten fant en død gris i veikanten, og ringte politiet å fortalte om hva han hadde funnet. Politiet svarte spøkefullt: “jeg trodde dere tok hånd om de døde”
-Ja, men vi ringer alltid de pårørende først!

[Andreas N1194]

Denne her kommer fra Kenth, og den måtte jeg nesten lime inn her:

Tre män sitter i väntrummet på förlossningen och väntar
på att sina respektive barn ska födas.
En är från Småland, en från Stockholm och en kommer från Nigeria.
De är naturligtvis väldigt nervösa, som är så vanligt i sådana här situationer. Plötsligt slås ett par dörrar upp och ut kommer doktorn.

- Mina herrar, jag har en god och en dålig nyhet.
Den goda nyheten är att era fruar har frambringat tre välmående och friska barn. Männen i väntrummet skrek och hoppade av lycka.

- Men vad är den dåliga nyheten, frågar stockholmaren.

- Ja, säger läkaren,
barnen föddes samtidigt och vi har olyckligtvis blandat ihop dem.
Nu är det så att vi skulle vilja ha er hjälp i identifieringen av barnen.
Så att allt får ett lyckligt slut, avslutar läkaren.

Smålänningen springer som en dåre till rummet där de nyfödda barnen ligger.
Väl inne i rummet,
tar Smålänningen upp en mörkhyad pojke med svart krulligt hår och säger:

- Ingen tvekan om saken,
den här lille krabaten är definitivt min.
Läkaren tittar förvånad på Smålänningen och utbrister:

- Personligen tror jag att detta barn tillhör nigerianen.
Smålänningen skakar på sitt huvud och säger:

- Kanske är det så.
Men ett av de andra två barnen är en jävla Stockholmare
och jag vill inte ta den risken.

[Terra N837]

Kom over denne på diskusjon.no

Dette er ikke selvopplevd...Men fant denne på nettet



Jeg forteller denne historien uansett hvor smakløs den er for at dere skal lære av mine feil.

Det hele startet med som så mye annet at jeg hadde problemer med å drite. Nei, jeg hadde ikke forstoppelse eller problemer med løs eller hard mage, men det hadde med teknikk å gjøre. Det virket som om mine rumpehår hadde vokst til en sånn lengde at rester ble hengende igjen i den jungelen jeg hadde mellom rumpeballene. Det led til mye frustrasjon og jeg visste at noe alltid var igjen. Jeg greide ikke å riste det løs.

Det led til to alternativer: Det ene var å strekke meg ned med litt papir å prøve å knipe vekk det som satt der, noe som krevde kirurgisk presisjon for ikke å smøre alt utover rumpeballene da jeg selvfølgelig ikke kunne se hva jeg drev med. Eller alternativt bare ta papiret fatt og begynne å tørke og håpe at papiret i do ikke nådde en "Kan-ikke-trekke-ned" grense. Jeg satt og funderte på dette da jeg fikk en ide - som akkurat på det tidspunktet virket som en kjempeide.

"Det er min rumpe og mine rumpehår ikke sant? Hvor ikke bare fjerne alt sammen? Da vil det jo renne ut som øl fra en kran", sa jeg til meg selv. Dette vil gå ned i historien sammen med mange andre idiotiske uttalelser. "Hvor mange Indianere kan det være?" - General Custer, "Ser ut som en fin dag for en biltur!" - JFK og "Der! America On-line har full Usenet dekning!" - en idiotisk systemteknikker. Slik var min analbarberingsidé.

Jeg utførte oppdraget samme kveld med en billig engangs- bic-høvel og et håndkle til å sitte på. Jeg begynte nederst og barberte fra sprekken og utover rumpeballene. Jeg hadde begynt min rumpehårfjerningsprosess. Selvfølgelig måtte jeg av og til rense høvelen som jeg bare tørket på håndkle. Sakte men sikkert begynte mine boller og kløft å ligne de hår løse rumpeballene på en nyfødt unge. Til slutt tok jeg et siste strøk og gikk over mitt arbeid. Håndkle var fullt av hår og min rumpe var like glatt som elfenben. Jeg smilte og var fornøyd.

Åh hvor lite jeg viste. I dag har jeg stor respekt for rumpehår. Som alt annet i denne verden som gud lagde har det en mening med sin
tilstedeværelse. Det var jo ikke før jeg hadde fjernet det før jeg skjønte hvor mye jeg hadde tatt disse hårene for gitt.

For det første: Det skaper friksjon. Det lærte jeg neste dag da jeg skulle gå til skolen i stekende sol. Etter å ha gått i noen trapper på skolen begynte jeg å svette. Jeg tenkte at jeg skulle gå på do da jeg kjente noe ubehagelig. Svette! Det begynte å samle seg i sprekken min og en ubehagelig følelse når rumpeballene gled mot hverandre i hvert skritt jeg tok. Jeg rakk ikke å gå på do for jeg måtte rekke timen så jeg tenkte at det tørker sikkert!

Uheldigvis så gjordet det akkurat det. Men ikke uten at det hadde blandet seg med mikroskopiske partikler fra forrige gang jeg dreit. Da jeg reiste meg fra stolen da timen var ferdig så hadde det hele størknet og rumpe ballene hang sammen i en blanding av svette/rester kombinasjon. Jeg gikk hjem til leiligheten da det begynte å klø.

ÅH HERRE GUD hva det klødde. Det føltes som en armé med maur krabbet opp og ned mellom rumpeballene mine. Jeg jobbet intenst for ikke å trykke hånda ned bak der for å klø midt på gata. Jeg løp hjem så fort jeg kunne. Uheldigvis gjorde dette at jeg igjen begynte å svette. Når jeg endelig kom hjem så hadde denne svettingen gjort det slik at alt var fuktig igjen og rumpeballene mine gnei seg mot hverandre som to vårkåte frosker. Da jeg kom inn, kastet jeg av meg buksene og prøvde å tørke rumpa mi forran en vifte.

Da jeg brettet mine to hauger av kjøtt fra hverandre kom en forferdelig stank ut og fylte rommet. Hver eneste hund i kvartalet begynte å hyle. Jeg hadde det verst av alle da den forferdelige stanken ble skutt ut fra vifta og traff nesa mi som en spade. Så da stod jeg der og kjempet for ikke å kaste opp, mine rumpeballer fra hverandre med en konsentrert aroma av min egen kroppslukt mikset med en lukt av bæsj blåsende på meg midt i ansiktet. Jeg hadde kun en tanke i hode. "Slik kommer det til å være til hårene har vokst ut igjen".

Noen uker senere etter at jeg hadde tørket rumpa ved enhver anledning fant jeg ut en annen ting hårene hadde gjort. Ventilasjon! Jeg prøvde å fise bare for å oppdage at fisen ble sittende fast mellom rumpeballene. Tilsynelatende så har to rosa glatte rumpeballer en vakumeffekt. Det var ganske frustrerende med en fis som føk opp og ned som en jordrotte. Og som at dette ikke var nok, må jeg igjennom enda mer tortur. Som alle som har barbert seg før, så vet man at hår som vokser ut igjen har en tendens til å være ganske stikkende. Du kan jo tenke deg følelsen av to rumpeballer som føles som nåleputer gnissene mot hverandre.

Vel det er nå det jeg gjennomgår akkurat nå. Et mareritt jeg ikke ønsker min verste fiende. Så nå sitter jeg her og lurer på om jeg bare skal hoppe ut av vinduet og få det over i et stor "klask".

Venner! Ikke barber rumpehårene deres!

[Atzz]

HAr lest den der før! Priceless

[EdHunter N815]

Morten var svært interessert i en jente på jobben, men hun hadde allerede en kjæreste. En dag ble han så frustrert at han gikk bort til henne og sa; "Jeg gir deg 1000 kroner hvis jeg får ha sex med deg!"

Hun avviste ham blankt, men Morten ga seg ikke så lett; "Jeg er kjapp. Jeg kaster pengene på gulvet, du bøyer deg ned og plukker dem opp, og innen du har gjort det skal jeg være ferdig." Hun tenkte en stund, og sa at hun måtte sjekke det med kjæresten først.

Kjæresten var sunnmøring, og var som sunnmøringer flest svak for lettjente penger. "Be om 2000 kroner, og plukk dem opp så fort at han ikke rekker å åpne smekken en gang." De var begge enig om at dette måtte være en bombesikker plan.

Morten godtok prisen på 2000 kroner uten å nøle. En halvtime går, og kjæresten til jenta venter på at hun skal ringe. Etter 45 minutter ringer han henne og spør hva som skjedde. Jenta svarer at "Joda, jeg fikk pengene, men tror du ikke den jævelen betalte med mynt...!"

[EdHunter N815]

Denne historien tilhører tiden da "farende lag" drev med linjebygging rudt om i landets kriker og kroker.

Miljøet for anleggsarbeiderne som bodde i brakkerigger var ofte fuktige på flere måter. De aller fleste utførte jobben sin på en god måte, selv om hovedpersonen i denne historien hadde problemer.

Kveldene i dette laget var preget at det ble tatt noen drammer, og en av karene hadde problemer med at det ble for mye. Han tålte ikke dette livet, var svært dårlig om nettene, og ingen arbeidskar før langt ut på dagen derpå.

Kollegaene var godt lei av dette. I dette miljøet var ikke formanende ord, men handling det beste for å få til en endring. En kveld de hadde tatt noen drammer og verstingen hadde lagt seg, byttet de ut bøtten han hadde på rommet. I den nye bøtten hadde de lagt noen tarmer de hadde fått av bonden på nabogården som drev og slaktet griser. De ventet spent om morgenen etter på hva karen kom til å si.

Langt ut på formiddagen kom ha ut av rommet sitt grønn i ansiktet. Han proklamerte at nå skulle han slutte å drikke. I natt hadde det været så jævlig som det aldri før hadde vært. Han hadde spydd opp mer enn innholdet. Kameratene ville vite hva han da hadde gjort. Jo, svarte han: "Med tannbørsten og Vår Herres hjelp fikk jeg det på plass igjen."

[EdHunter N815]

En blondine ringer til sin kjæreste og sier: "Kan du komme over og hjelpe meg? Jeg har kjøpt et kjempe-puslespill, og jeg finner ikke ut hva jeg skal gjøre."

Kjæresten spør: " Hva skal det bli når det er ferdig?"
Blondinen sier: "Etter bildet på esken, så skal det bli en hane."

Kjæresten bestemmer seg for å gå over og hjelpe henne. Hun slipper ham inn og viser ham alle brikkerne på bordet.
Han ser på brikkerne et øyeblikk, så ser han på esken.
Så sier han: "Det spiller ingen rolle hva vi gjør. Vi kan aldri legge disse brikkene så de kommer til å ligne en hane".

Han tar hånden hennes og fortsetter: "Nå tar vi en kopp kaffe og så......" Han sukker dypt...... "Så heller vi all Corn Flakesen tilbake i pakken igjen".

[[email protected]]

Frøken: Nå Peder ka ska du bli når du blir stor??
Peder: Æ ska bli trailerskjåfør på innlandet.
Frøken: Javæll, ka gør en sånn da?
Peder: jo mett i vekka kør man Scania og hælgan går man på ville fæsta,
drekk kjøpsprit og pul flåtte damer.

... Frøken: Nei du Peder, de va ikkje fint sakt, det e ikke sånn det e å vær
trailersjåfør.

Peder: Nehei da får æ vel bi lastbilsjåfør i stede.
Frøken: Ja det bi vel beire, men sei mæ Peder ka gjør en lastebilskjåfør??
Peder: Mett i vekka kør han Volvo og i hælgan e han nødt te å vær i
garasjen, å reparer og skru på dritten, drekk heimbrent og ta en ronk

[Ingvar N629]

Frøken: Nå Peder ka ska du bli når du blir stor??
Peder: Æ ska bli trailerskjåfør på innlandet.
Frøken: Javæll, ka gør en sånn da?
Peder: jo mett i vekka kør man Scania og hælgan går man på ville fæsta,
drekk kjøpsprit og pul flåtte damer.

... Frøken: Nei du Peder, de va ikkje fint sakt, det e ikke sånn det e å vær
trailersjåfør.

Peder: Nehei da får æ vel bi lastbilsjåfør i stede.
Frøken: Ja det bi vel beire, men sei mæ Peder ka gjør en lastebilskjåfør??
Peder: Mett i vekka kør han Volvo og i hælgan e han nødt te å vær i
garasjen, å reparer og skru på dritten, drekk heimbrent og ta en ronk

[Morten N88]

[Paradigm N558]

Per hadde nettopp flyttet inn i en ny boligblokk, og gikk ut i gangen for å sjekke postkassen sin. Mens hans sto der kom en vakker ung kvinne ut fra naboleiligheten i bare morgenkåpen for å sjekke sin postkasse. De utveksler smil og blir stående og prate. Mens de står og prater glir morgenkåpen hennes opp, og han ser at hun ikke har noenting under. Per begynner å svette og gjør sitt beste for å holde blikkontakten. Etter en liten stund legger hun hånden på armen hans og sier:

- Jeg synes jeg hører noen komme, la oss gå inn i leiligheten min.

De går inn i den vakre kvinnens leilighet. Der lar hun morgenkåpen falle, og hun blir stående foran ham helt naken.

- Hva synes du er det beste ved meg? spør hun.

- Ørene dine, uten tvil.

- Ørene mine? Se på brystene mine da! De er store og runde, og de er 100 prosent silikonfrie. Rumpen min er stram, og huden min er glatt og myk. Hvordan kan du si at ørene er det beste ved meg?

- Da vi sto utenfor sa du at du hørte noen komme. Det var meg.

[Paradigm N558]

Digresjon:
På min arbeidsplass har vi en Saab 9-5 MY08 TiD for trasport av Våre Viktige Herrer.

Her for noen dager siden kom jeg kjørende på jobb, med sommerfelgene på stell, og en av sjåførene sto å stirra på bilen min.

I dag så jeg samme 9-5 med lavprofil wannabe svarte felger og nye dekk parkert utenfor "transporten"

Tror noen var missunnelig ja, og måtte følge opp